Mitt hovud hang

Originaltittel: I Hung My Head
T/M: Sting. Til norsk ved: Kjell Inge Torgersen. Arr.: Aril Schøld.

Ein morgon med litt tid
å slå i hel;
eg lånte Pers rifla
og sette meg til.
Frå åsen var hesten
og ryttaren som i bur,
når eg kikka gjennom
mitt sikteskur.
Men Pers rifla gjekk av
der inni mi hand,
og skotet klang ut
over det ganske land.
Og hesten, han trava
– mens ryttaren slang.

Mitt hovud hang.
Mitt hovud hang.

Eg sette av garde,
eg rømte derfrå.
Bror min si rifla
forsvann i ei å.
Eg fortsette spranget,
til hav og til sand,
det var der dei fann meg,
mitt hovud i hand.
Og lensmannen spurte
om korfor eg sprang,
då kom det til meg
kva eg sette i gang,
slik heilt utan meining,
ein blybete,
eit pang.

Mitt hovud hang.
Mitt hovud hang.

Og så settast retten,
men ikkje alle får stol.
Høgt oppe sit domaren,
han skin som ei sol.
”Forklar no for retten
kva du tenkte på,
og så spør me juryen
kva dei seier så.”
Eg sa: ”Eg kjente makta
til mannen med ljå,
ei enke med farlause
born gjorde eg då.
Eg ber om tilgjeving,
men har ’kje slik rang.”

Mitt hovud hang.
Mitt hovud hang.

Ein morgon med litt tid
å slå i hel.
Eg fryktar galgen
på åsen blir fæl.
Men bakanfor åsen
– ei synkverving tru?
Eg ser hest og ryttar
ri over vår bru.
Han kjem for ta meg
med til der han bur,
og me skal ri saman
til Gud gjør retur.
Eg ber om Guds nåde
– og at reipet er langt.

Mitt hovud hang.
Mitt hovud hang.

 

NB! Tekstane er kopibeskytta. Du kan ikkje nytte dei utan tilsagn - verken analogt eller digitalt.