Mudderlys

T: André Bjerke / M: Kjell Inge Torgersen
Tillete nytta på albumet "Mudderlys" av Tone og Vilde Bjerke.
Teksten er gjengitt originalt.

Den kan stråle deg i møte som en gunst du ikke fatter,
hvor naturens dør et øyeblikk har åpnet seg på gløtt:
i et smilehull, i gjennomsiktig gress og barnelatter,
og du vet: det er den hemmelige sommer du har møtt.

T/M: Kjell Inge Torgersen og Kjell Reianes

Og då hu åbna morgenøyne
såg hu liv i svage glør.
Blåste varsomt, kjente varmen
om hu gjorde kvelden før.

Hu syntes ilden skar ei revna
i nattens fløyelsvegg
og gjorde tunge tankar fjerne
år hu va sjanselaus og redd.

Flammar,
flammar av glør.
Me leve og dør
med flammar og glør.

Og om du tenke deg ein tanke
som komme ut med pusten din,
så kan du la ’an voksa ranke
og forandra liv og sinn.

T: Kjell Inge Torgersen / M: KIT, Ruben Dalen og Stian S. Hansen

Han sa:
Dagen e dunkel,
den me får, den me får når slaget står.

Hu sa:
Me holde’ sammen,
plante trer,
sjøl om slaget sko stå her.
Hu sa:

Og sånn som trer trenere,
sånn gjør me, og me lere
– at det e ein seier me sår.

For sånn som trer trenere,
sånn gjør me, og me lere
– for kvert sekund som me får.
Eg tror me sakte seire.

T: Kjell Inge Torgersen / M: Kjell Inge Torgersen – med Inge Engelsvold og Aril Schøld.

Kem sko trodd at du og eg
sko kalla oss for gamle venner,
du og eg?

Kem sko trodd at du og eg
sko krangla oss fra gård og grunn,
og me sko skaba oss?

T: André Bjerke / M: Stian S. Hansen, Kjell Inge Torgersen og Ruben Dalen
Tillete nytta på albumet "Mudderlys" av Tone og Vilde Bjerke.
Teksten er gjengitt originalt.

Ikke som en Cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæpne
deg mot verden, men med ordet:
Amor Fati – elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
om din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel til andre stier!

T: Kjell Inge Torgersen / M: Kjell Inge Torgersen + Dal'hansen.

Når tiå går, går du med meg.
Når tiå står, står du og eg fast, men
tiå risse riber i din hud
– eg ser de når eg ser deg,
og någen riber skyldes meg.

Eg gjor’kje alt eg sko ha gjort,
og mer enn ein gang sa eg mye litt for fort –
som ein nagen fod udi et tjern
virvle opp et mudder
og skjule botnen for skinn.

Stub udi,
stryg botnens buk,
så muddermjuk
– alt så va klart blir bleikt og rart.

T: Kjell Inge Torgersen / M: Stian Schøld-Hansen.

Hud.
Det ska ’kje merre te enn
din hud.
Den skinne under månen.
Ei puda e håret som eg kvile i,
ei hula på halsen kan drukna i,
e det ein drøm, eller
bedrar din hud i skinnet?
Vardøger ser eg kver nått…

Varme hud og heile sjel,
det liv som løfte deg,
og det som bringe deg i kne
– eg ber om alt.

T: Kjell Inge Torgersen / M: Kjell Inge Torgeren + Dal'hansen

Smil,
send meg et smil,
tigg ikkje tårer mer.
Sjøl om du e såra,
så smil.

Spre
lys med et smil,
se at bag himmelvatt
står lyset og brenne
og vente 

på smilet,
for lyset og livet
e verd di gleda, sjøl om
sorgå smuldre et hjerta,
så ser me nå 
opp på 

samme sol,
her i samme stund,
kviskre varme ord
mod kverandres munn
– med et smil.

T: Kjell Inge Torgersen / M: Kjell Inge Torgersen + Dal'hansen, Waade, Kjell Reianes

Eg fant ein ring.
Han låg og glitra neri fjørå,
som svage gullglimt ifra glørå.
Han låg aleina uden deg.

Det va din ring.
Du fekk 'an fra ein venn fra sør av,
og sjøl om du kjente meg fra før av,
så blei han merre venn enn meg.

Ditt liv gjekk rundt i ringer,
i bånd, tett om hans finger.
Det va ’kje meg det sko bli,
så her står eg stilt med din ring.
Ka har du på din finger?