Det fjerna
der ude
e tusen nålestikk i
sommarnatts-
fløyelshimmelen
Det fjerna
der inne
e supernova-minnet
då eg holdt deg i stimmelen
Så strøyk du meg øve nakken og sa farvel …
Men når nåttå blir varm og stor, igjen og igjen og igjen
Du seie
ingen under stjernene
Eg seie
burde vera einsomme
Du seie
vil du vera min i kveld?
Eg huske auene e tent
– det står i meg brent
Skreiv "min venn"
med svipenn,
du skreiv i hjertas kammer,
og hjerta
sto i flammar
Men du strøyk meg over nakken og sa farvel …
og eg står i stjernelys, igjen og igjen og igjen
NB! Tekstane er kopibeskytta. Du kan ikkje nytte dei utan tilsagn - verken analogt eller digitalt.