T: Kjell Inge Torgersen / M: Stian Schøld-Hansen.
Hud.
Det ska ’kje merre te enn
din hud.
Den skinne under månen.
Ei puda e håret som eg kvile i,
ei hula på halsen kan drukna i,
e det ein drøm, eller
bedrar din hud i skinnet?
Vardøger ser eg kver nått…
Varme hud og heile sjel,
det liv som løfte deg,
og det som bringe deg i kne
– eg ber om alt.
Ånd
– omgitt av ting i verden.
Di ånd
når meg, og me stråle.
Ei hvisking i nåttå seie du e her,
og månen bag skyå lure
på kem han ser
som kappe med han
og stråle så der nere
Stadigt et sug itte mer –
Varme hud og heile sjel,
det liv som løfte deg,
og det som bringe deg i kne
– eg ber om alt.
Ting her i verden,
ting blir te bud, men
kjærlighed e ånd og hud.
Varme hud og heile sjel,
det liv som løfte deg,
og det som bringe deg i kne –
Så hudlaus og sår,
når du er trygg, og når
du ser bekymring og bedrag –
Både tankar, hud og kler,
din latter, og når du ber,
hela sår og tunge år
– eg ber…
Varme hud og heile sjel,
det liv som løfte deg,
og det som bringe deg i kne
– eg ber om alt.
NB! Tekstane er kopibeskytta. Du kan ikkje nytte dei utan tilsagn - verken analogt eller digitalt.